Jeg flytter.

Og du finner meg på 

 

http://talecicilie.wordpress.com/

 

Jeg er perfekt.

Vel, nå er det bekreftet. Jeg er perfekt. 

Vi har et fag som heter Professional Development, som er det mest irriterende faget jeg kan huske å ha hatt siden kunst og håndverk på ungdommskolen, da vi måtte analysere og forklare kunsten vi laget. Reflektere. Det mest grusomme ordet i ordboka. Reflektere og evaluere. 

Siden jeg gjør alt jeg gjør fabelaktig sliter jeg litt med å finne tre egenskaper jeg burde forbedre meg på i et proffesjonelt arbeidsliv. Som kan måles på papir. Så jeg prøvde meg på en seriøs personlighetstest. 

 

den kunne konkludere med følgene: 

 

Jeg er en ENFP. 

 

 

Kort oppsummert: 

 

"Champions are good with people and usually have a wide range of personal relationships. They are warm and full of energy with their friends. They are likable and at ease with colleagues, and handle their employees or students with great skill. They are good in public and on the telephone, and are so spontaneous and dramatic that others love to be in their company. Champions are positive, exuberant people, and often their confidence in the goodness of life and of human nature makes good things happen."

 

Vet der hvem andre som også er ENFP?

 

Bill Cosby, Nelson Mandela og Operah Winfrey. 

 


Tror jeg skal linke til dette innlegget når jeg forklarer sensoren hvorfor jeg ikke trenger å forbedre meg i noe som helst. 

Fokusert er mitt siste etternavn

I dag har jeg sovet i 69 timer, spist to hardkokte egg som egentlig skulle være bløtkokte, drukket 4 kopper med te, sett 4 episoder av heroes, vært in space og sett på en ny rosa verden med rare hus, kjøpt sunne kjeks

 
Ingefær og sitron kjeks med fiber. Smaker som det høres ut som.

 

Jeg har telt mynter




og lest 3 setninger av pensumboken. En meget effektiv dag kan man si. 

 

De siste dagene har også utsikten min vært litt distrahert av tåke.

 




Jeg har også vært utenfor leiligheten. 

 

Jeg gikk forbi en koselig tegning her en dag



 

 

Vi har tysk julemarked her



 

 

Jeg fant en Ø!


Har aldri blitt så glad for å se en Ø før.

 

 

Ja, også var jeg på Dimmu.




 

 

John Lewis

Denne reklamen er vakker.

 

 

Jeg har en trist mann i dusjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 




 

 

 

 

 

 




Tale vs Karius & Baktus: 1 - 0

Var hos tannlegen i dag. Han lurte i meg bedøvelse, så jeg fikk oppleve å være lam i halve trynet noen timer. Følte meg litt sånn:

 

Men nå må Karius og Baktus finne seg et annet sted å bo. De har faktisk bare flyttet seg til østkanten. Så jeg må til tannlegen neste uke og. Håper jeg får bedøvelse da også, for den fikk meg til å le.

 

 Siden jeg skal ha så herskapelig besøk en uke til tenkte jeg at de like så godt kunne kose seg. Så jeg kjøpte Fudge på veien hjem.

 

 

 

Dere må forresten møte APEC, den nye lesekompisen min,

Han bor på biblioteket og har støv på vingene sine. Koselig fyr. Mann av få ord.

 

Og røykvasleren min er sjokkert hele tiden.




Tøflene mine er awesome

 

Og du kastet akkurat bort 3 minutter av livet ditt. 
 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg stod opp før 10:00 idag.

Det fortjener et innlegg. 

 

 

Swalloween

Jeg liker ikke Halloween. Men jeg kledde meg litt ut igår likevel. Og dro på Halloweenfest, noe som var helt ok. Jeg følte meg ekstra nytenkende og kreativ i går, så jeg kjøpte to tenner og sminket meg litt. 

 

 


Vampyr. Og nei, ikke fuckings twilight-vampyr. Det finnes faktisk andre vampyrer også.

 

 

 

 

 

 

 

 



Jeg var så opptatt av meg selv hele kvelden at jeg glemte å ta bilder av de andre. Fort gjort. Men de så bra ut. Vi hadde alt fra Mario og Luigi til superwoman.

Jeg endte opp med å drikke øl med sugerør, tennene datt av etter en halvtime og jeg betalte 8 pund for å dra på et utested med masse svette menn. Og damer. Så ble jeg sur og stakk på Call Lane. Der var det litt mindre irriterende mennesker. De danset ikke så mye. Jeg hater at folk skal danse når jeg vil sitte. Så jeg drakk vin og satt der og så bra ut. Tror jeg. 

 

Det er fortsatt ingen som vil ta ut søppelet her vi bor. Men vi har funnet en løsning. 

 
 

Nå trenger vi aldri mer å gå ut med søpla. 

 

Ja, hvordan sier man "jeg har et hull i tanna" på engelsk?

Må til tannlegen vett. Oppdaget et stort hull i tanna her en dag. Major. Skremte meg selv i speilet her en morgen med det. Så nå må jeg ringe og si at "I have a big hole in my teeth and I need you to fiks it" på sånn ekkel norsk-engelsk-dialekt. 

Så var det den greia med leger og sånt i andre land da. England. Heldigvis er engelskmenn kjent for sine vakre, hvite tenner og gode ånde, så jeg trenger ikke bekymre meg. Nå var det bare å finne en god tannlege. 

 

Så jeg googla det. Kom frem til to gode kandidater. 

 

Kandidat nr 1: Tracey Black & Associates


seems legit.

 

 

Kandidat nr 2: leeds city dental care



 

Kandidat 1 sa jeg skulle få det veldig billig. Mens kandidat 2 fristet med akvarium og massasjestol. Jeg ble litt usikker der jeg satt og sammenlignet fordeler og ulemper. 

 

Så jeg gikk inn på dagbladet.no og svarte på viktige, samfunnsengasjerende spørreundersøkelser istedet: 

 

 

 

 

Derp!

Menn. 

Menn irriterer meg litt i dag. Det uttrykket kåte menn får i det øyeblikket de innser at du ikke kommer til å ta de med deg hjem ikveld er litt det samme som blikket mitt når jeg får melding av de dagen derpå. Jeg fikk et sånt blikk i går. Kanskje jeg ikke skulle vært så hyggelig, kanskje jeg ikke skulle tatt imot den drinken. Men jeg gjorde akkurat det. 

Skuffa menn:

 

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



Jeg fikk også en sånn melding i dag. 

 

I can change if it helps you fall in love

Hva tenker du egentlig? Gjør det vondt akkurat der? Kjenner du  det? hvordan ser det ut?

Første fase.

Jeg gråter og gråter til det ikke er flere tårer igjen. Så gråter jeg litt til. Tegner litt. Tegner slemme ting. Ondskap. Jeg setter på triste sanger og gråter litt til. Nå må det da være tomt. 

Lukker døren, drar igjen gardinene, lukket. Her er det fint. Ingen kommer inn, jeg går ikke ut. Har ikke lagt merke til alle disse detaljene i taket før. Og veggene, de burde kanskje males. Hva gjør jeg egentlig med livet mitt? Kaster jeg det bort? Jeg var visst ikke ferdig med å gråte.

 

Andre fase.

Føler meg litt sterkere, men jeg kjenner det fortsatt. Akkurat der. Det dunker. Tenk at kroppen kan føle så sterkt. Det skulle jeg aldri tro. Jeg begynner å angre. Kanskje det er min feil. Kanskje jeg burde vært en annen person. Nei, det stemmer ikke, jeg er da bra nok som jeg er?

Åpner døren, slipper lyset inn. Et smilende ansikt møter meg og spør om jeg vil ha kaffe. Ja, kaffe hadde vært godt nå. Kanskje til og med litt vin. Samler opp bitene, vil sette de på plass. Gjøre meg hel igjen. Det synes jeg at jeg fortjener. Fordi jeg er bra. Venner er gode å ha nå. De er alt. Kjærlighet fra venner, ja takk. 

 

Tredje fase.

Faen. Nå er det nok. Ta med en venn, helst en god venninne (Helst Oda, hun passer bra nå). Vi skal på byen og være fandenivoldsk. Jeg hater alle menn. Jeg skal aldri, aldri, aldri forelske meg igjen. Menn er parasitter og de fortjener ikke min lidenskap, mitt elsk. De fortjener ikke min energi, de fortjener ingenting. Jeg avviser menn som fluer og liker det. Djevelhornene er på og det er også spriten. Vi skal sjangle oss hjem og diskutere hvor rart det er. Rart. At vi er som vi er.

Jeg skal våkne med tømmermenn og sminke på. Se meg selv i speilet og le. Le av meg selv og hvor morsomt det egentlig er, dette elskets hat. Jeg skal da selvfølgelig elske igjen, jeg skal da det. Men ikke enda. Menn suger fortsatt. Big time. Jeg hater dem også. Litt. 

 

Fjerde fase

Om ikke tredje steg tok deg tilbake til steg to er du nå på riktig vei. Sola er ikke like svart og du kan le på ordentlig. Og det føles bra. Lettelsens sukk fyller rommet og du tar deg selv i å plystre. Jeg smiler. Dette var da riktig så godt. Den knuste byen bak meg er fortsatt friskt i minnet, men litt lenger unna enn i går. Dette tror jeg at jeg kan leve med.

 

Femte fase kan ta deg tilbake til fase én fortere enn du tror - så det er alltid en god idé og ha en flaske vin i skapet. Sånn, for sikkerhetsskyld. 

 


Vinger med drømmer og litt til

Det er da riktig så sent, men jeg får ikke sove. 

Jeg vil tegne, lese en bok, høre på musikk, alt annet enn å lukke øynene og løpe inn i underverden. Drømmene er fjollete for tiden og jeg vet ikke helt hva de vil meg. Jeg liker det.

Har du noen gang drømt samme drømmen flere ganger? Så tenker du at Dette husker jeg, her har jeg vært før. Skjønner ikke helt hvorfor? Var det et budskap jeg ikke fikk med meg første gangen? En gang drømte jeg i en hel uke at jeg rotet meg bort i en mørk kjeller. Den så helt lik ut hver gang.

 

Når du flyr. Jeg har flydd på ordentlig. I drømmene. Følelsen er så virkelig at jeg er helt sikker på at akkurat sånn er det å fly. Og det er kanskje den mest fantastiske følelsen jeg noen gang har hatt. Friheten,  følelsen av å ha jorden langt under meg, og jeg er der oppe blant skyene. En gang oppdaget jeg at jeg drømte. Da tok jeg sats og begynte å fly. Jeg kræsjet i et tre. 

Jeg lo. Så i taket, skjønte ingenting.  Jeg hadde ledd i søvne og vekket meg selv opp.  Jeg husker fortsatt hvorfor. Jeg ble fortalt en utrolig morsom vits av ei venninne. Jeg våkner også opp av at jeg gråter. Alt blir så mye sterkere i drømmeland. Den gangen jeg vant en million skal jeg love dere at det ikke var koselig å våkne opp, imotsetning til den gangen verden var på vei til å gå under. Følelsen av å se sola komme nærmere og nærmere mens vi gjemte oss i kjelleren var ikke like hyggelig. De sier de fleste ikke husker drømmene sine. Jeg husker nesten alle drømmene mine. Noen mer enn andre. Noen forteller jeg gjerne om. Andre kommer dere aldri til å få vite, de er mine og bare mine.

 

 

 

 

 

 

 

 

 




 

sukk med sukker på

Jeg har fulle tenåringer på mitt kjøkken som tror de kan synge. Rom A trodde det var rom D som hadde flyttet på tingene hennes. Hun liker ikke at folk flytter på tingene hennes. Det var egentlig meg, men jeg sa ingenting. Jeg sa at hvis hun hadde tingene sine i skapene sine så får de være i fred. Men hun hadde ikke mer plass i skapet sitt. potetgullet og kjekseskene hadde allerede tatt all plassen. Hun lente seg på benken. Hun var litt tipsy sa hun. Det kunne jeg se. Hun smilte skeivt og halvblunket med det ene øyet, før hun tok en slurk av vodka og colaen sin. Drinken var ganske gjennomsiktig. Jeg fortsatte med oppvasken min. Hun fortalte meg at hun hatet å ta ned søpla. Derfor hadde hun fått guttekompisen sin til å gjøre det for henne her om dagen. Jeg ga henne thumbs up og laget meg en kopp the. De begynte å synge. Ørene mine vrengte seg og jeg tok med meg thekoppen min inn på rommet. 

 

Sånn loller jeg meg da gjennom dagene.



 

 

 

 

Nation of shopkeepers

 

 




 

 

 

 

 

 

 

 

 




Lille Jens kom til verden som en liten pjusk.

Han levde sitt liv i fred, gjorde da ingen fortred.

Lite visste Jens, at livet skulle ende på en trapp.

Ved en Italiensk restaurant.

En kald oktober natt.

I Leeds.

Uten hode.

Hey

Hadde sydentemp her i forrige uke. Flaks for meg at jeg la igjen alle sommerklærne mine i Oslo.

 

 

 

 

Men nå er det regn og 8 grader igjen da. Så alt er som det skal være. 

 

Før jeg flyttet hit trodde jeg at det og bo i England skulle være ganske likt som å bo i Norge. Kulturforskjellene kan vel ikke være så store?

Men jo, Det er vel egentlig det. For det første så elsker engelskmennene alkohol og er ikke redd for å vise det. 

 

I motsetning til Norge som gjemmer alkoholgleden sin bak sjenkebevilgning og tidligere stengetider på alkohol. Her selger den lokale sjappa rundt hjørnet alt av alkohol til klokken 24:00, 7 dager i uken. Og utestedene er "open til late" som vil si de er åpne så lenge det er folk der. Dette har da selvfølgelig sine ulemper, da vi som nordmenn fort kan bli forrvirret og ende opp med å drikke helt til klokken 4 en søndags natt med påfølgende forelesning klokken 09:00 en mandags morgen. Men denne idioten er da altså ikke meg må jeg få understreke, jeg har vært fyllesyk på skolen for siste gang, merk mine ord. 

 

De har også gjort om en kirke til en nattklubb og det liker jeg. 



 

 



^^,

 

Dessuten er konkurransen på byen mye hardere her. Jeg mener, hvordan kan man konkurrere med nakne jenter. Her kommer vi norske jenter med nonnekjolene våre og bleke tryner og kjedelig hår. Det er jo ikke det guttene vil ha. De vil se rester etter selvbruningskremen din på leggene dine, de vil se håret ifra helvette tuppert så opp og høyt som mulig, man skal kunne klatre opp og hilse på jesus med håret ditt. Du skal da selvfølgelig være oransje i trynet og man skal ikke trenge å gjette bh-størrelsen din! Singletten din skal være så liten og løs at vi kan lese vaskemerket. Hvis du absolutt mååå ha på deg BH da. Rødt. Håret ditt skal helst være rødt, gjerne halveis utvasket. Og tre lag med maskara er ikke nok, vi vil se lag på lag! jo mere, jo bedre! Gjerne med et lag med falske øyenvipper over igjen. Skjørtet skal så vidt dekke rumpa di, du kan godt droppe skjørtet. Please, ikke legg igjen noe til fantasien. Ingen engelske jenter ville blitt caught dead in a jacket! Skal du ha på deg jakke kan du like så godt ha på deg burka. 

Ene naboen min prøvde å brenne ned kjøkkenet her om dagen. Med micropopcorn. De lekte i gangen med en handlevogn fra Morrissons og hun andre hadde besøk av kjæresten sin. Og jeg søker nye romkamerater.

 

 

 

 

 

Oooog jeg savner Blanca!

 



 

 




 

Klar for kamp.

 




 

Ja, så sånn har det altså blitt. 

 

Jeg har lyst på snus. Men den ligger i kjøleskapet og jeg har lagt meg. Gidder ikke kle på meg for å gå heeeeele veien til kjøkkenet. 

Hvorfor er jeg våken klokken 3 på en natt til Tirsdag? Godt spørsmål. Jeg hadde jo lagt meg tidlig og sovnet til og med før midnatt.

Men siden jeg bor på sky plaza deler jeg jo gang og kjøkkent med 4 andre. Og til TROSS for at jeg klarte å sovne selv om naboen hadde besøk av kjæresten sin, og la meg legge til at disse "veggene" vi har som skiller våre soverom kunne like så godt vært luft. LUFT SIER JEG DERE! Vi hører alt, ALT! Naboen kan ikke slippe en fis uten at hele kollektivkomplekset hører det.

Uansett, til tross for at jeg sovnet før midnatt klarte selvfølgelig en av de jævlige nabo-satans-verk-engelske jentene å slamre med døren sin så hardt at jeg våknet. Og jeg sier dere, det skal mye slamring med dørene til for at jeg våkner av sånt.

Diskuterte dette tidligere ikveld med den taiwanske KOSELIGE romkameraten min (som jeg ikke husker navnet på) og hun hadde våknet noen ganger selv av slamring av dører etter midnatt. Og jeg kan love dere at det ikke er meg. Jeg åpner dørene som en ninja etter klokken elleve. Bortsett fra hvis jeg er full. Da er jeg heldig om jeg kommer meg inn døren.

Og nå er jeg sint. Skikkelig sint, for dette er ikke første gangen jeg blir vekt av disse pommes frites-og fiskepinne med ketchup-spisende engelske bleiktrynene. Det er hvertfall andre gang. Og jeg begynner å gjøre meg klar til kamp. Kamp om søvn, kamp om rydding kjøkken, kamp om hvem som skal gå ut med søppelet og kamp om mer grønt på tallerkenen!

Har ikke Jamie Oliver lært dem noe? Funket ikke hans desperate kamp om å servere ungdommene noe annet enn fish & chips og potetgull på skolen? 

Vurderer å stå opp klokken 6 imorgen og sette denne herligheten på full guffe utenfor døren til slamreguri.  

 

Hva tycks?

 

Lurer på om dette innlegget hadde vært litt mer vennligsinnet om jeg hadde hatt en stor deilig saftig snus i kjeften akkurat nå.

 

 

Tale vs Heisen: 0 - 1

Så. Heisa stod i dag. Jeg visste den dagen skulle komme, men ikke så tidlig. Så jeg stakk tilbake til butikken og kjøpte øl.

 

 

Og begynte ferden. 

 

 

 

 



 

 

 

 

 

 

Leeds er forresten en ok by.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 




 

 

England er lættis

Skulle kjøpe kjøkkenkniv er en dag. Fyren bak kassa bare: "Ehm... I'm gonna have to see your ID". 

"But I'm not buying any alkohol"

"Nooo, bu'yo'buyin'ds'naif" (de snakker litt bæsj i Leeds)

Norsk legitimasjon? glemt det. Du må vise Pass! 

 

Det sjokkerte trynet mitt må nok ha skremt fyren for han beklaget seg veldig etterpå, men det var sånn skjønner du at om du ser under 25 år ut så må man vise legitimasjon for å kjøpe kniv. Greit nok.

 

Vinåpner. Ikke vin, VINÅPNER! 

 

"I have to see your ID" 

"Jesus Christ! Do you have to show your ID for everyting? I'm buying this cheese too, you need my ID??!"

 

Men de trenger ikke legitimasjon om du skal kjøpe to mugger sexonthebeach for 12pund.

 

 

Så var vi på international students welcoming party i går. 

"Helloooooo, I'm Tale. From NORWAY!"

 

 



 

 

 

 

 

 

 

 

 

I England har jentene ett ben. Eller en veldig stor tiss.

 

 




Det kom en ny nabo til i dag. De er veldig.. hmm.. hva er ordet jeg leter etter.... Engelske! De er veldig engelske. Og 18. Og de kom inn på mitt rom for de trodde det var her de skulle bo. 

 

 

Voila

Vil dere vite hvordan jeg bor?

 

Ikke?

 

Vel, dere må.

 

 

Her er Leeds i solnedgang.



 

Her er Leeds fra kjøkkenet mitt.

 

 

Her er kjøkkenet mitt: 




 

 

På badet har jeg flere speil enn jeg trenger, men det er helt ok.

 

 

 

 

 

 

Oppdaget at de har Starbucks her. Kaffesjappa som alle driver å snakker om som skal ha såååå fantastisk kaffe. Vurderer å teste den ut en dag. 




Ja, og nattklubbene har open til late. Det vil si at de har åpent så lenge det er folk der. Og de selger alkohol i butikkene så lenge de vil. Så hvis jeg får lyst på vin halv tolv en mandagskveld trenger jeg bare gå to skritt fra bygget mitt og voila. Det kan jeg like. 

England er ganske kul.

 

Rhubarb

Jeg vært på kjøkkenet i to timer og snakket med en jeg ikke husker navnet på. Alle har så vanskelige navn her. Han var fra en øy utenfor Florida. Jeg fikk en velkomstgave fra den Taiwanske jenta jeg ikke husker navnet på.

 



Lurer på hvorfor folk er så hyggelige her. 

 

 

Jeg fant en lapp bak skrivepulten min men skjønte ikke hva som stod på den.

 



Den Taiwanske jenta kunne fortelle meg at dette var et kjærlighetsbrev som mest sannsynlig var til hun ene jenta som bodde i rommet mitt før meg. 

 

Seriøst, å gå på matbutikken er som et lite eventyr i seg selv. De har rabarbarayoughurt! 



Eller RHUBARB som det heter på engelsk.

 

 

Når jeg blir 70 skal jeg handle her:







 

 

 

 

Typisk utlending å være norsk.

Så. Jeg har lollet meg til England og er nå offisielt en utlending. Folk kommer til få meg til å høres ut som en usjarmerende traktorlesbe når de uttaler navnet mitt (tæææliii) og jeg kommer til å bli sett rart på når jeg drikker øl isteden for en drink. Og med snus i kjeften er vel traktorlesba Tæli godt igang. 

 

Rommet mitt minner litt om et hotellrom. Et lite ett. Uten minibar. Og uten klesshengere. Naboen min er fra Taiwan og hun sa jeg kunne låne kasserollene hennes om jeg trenger. Hun og venninnen hennes hadde funnet igjen et spill fra barndommen på datamaskinen så de beklaget hvis de bråkte litt tidligere. Jeg hørte ingenting. De var koselige. Håper de andre tre som skal flytte inn også er koselige. Nå hører jeg at de ler inne på rommet. Det er kanskje ikke så lydtett her likevel. 

 

 

Jeg bor nærmest himmelen. 

 

 

 

 

 

 

Jeg våknet av at jeg lo

men jeg husker ikke hvorfor. 

 

 

 

 

I haz like to this song. a lot.

HEI!

Så har jeg trollet meg hjem til Molde. Så til Trondheim, så til Molde igjen. Jeg har vært på en slags festival. Jeg har festet på en båt. Og jeg har sittet bakpå en sykkel. Det har jeg faktisk aldri gjort før. Det var fint. En fin sommerkveld. Med vind i håret og fnisete stemning. Hull i bakken (au) og vi falt bare en gang.

Jeg savner Oslo litt. Skal ikke så mange dager vekk før jeg begynner å gjøre det. Oslo er liksom hjemme det nå. For der er kattene mine. Blanca og Felicia. De savner meg, det ER JEG SIKKER PÅ.

 

Jeg låner mamma sin toshiba-WINDOWS-pc og jeg dør litt inni meg. Macen min bestemte seg for å dø her en dag så den er på fuckings service. Jeg savner macen min. Savner den like mye som jeg savner en mann. Nei, hva er det jeg snakker om, jeg SAVNER MACEN MIN!

 

Så uansett da.

 

Buffy på Tv2 Bliss.

 





uvelkomment gjensyn.

Jeg er så sint. Så sint.

Plutselig må man konsentrere seg for å puste. Man hikster med pusting innimellom. Hjelpesløs, liten. Har ikke kontroll. Varm i hodet. Man går litt utenfor seg selv. Utenfor kroppen. Men likevel så kjenner man det så godt, så godt. Det svir, det blør, det gjør vondt. Det kan ikke kontrolleres. Som en uvelkommen reinskur kommer den når du minst venter det.

Hei følelser, takk for sist!

En vanlig fredag i Oslo by som ble så grusomt mye mer enn bare det

Dette var en dag, en helt vanlig dag. Dette var en dag jeg skulle først på jobb, så skulle jeg ha festlig besøk hjemme. Vi skulle drikke litt øl, prate, le kose oss og nyte livet så vakkert som det er. Dette ble ikke en slik dag.

 

Dette er en dag jeg aldri kommer til å glemme. En dag du aldri kommer til å glemme. En dag vi aldri kommer til å glemme. Denne dagen sa jeg noe jeg aldri trodde jeg kom til å si. Kjente en frykt jeg aldri trodde jeg skulle oppleve. 

Karl Johan har alltid vært et trygt sted for meg å jobbe. I går skjedde noe som ikke skulle skje. En bombe gikk av.

 

En bombe gikk av.

 

En bombe gikk av! Hele butikken ristet. Det føltes som hele bygningen skulle falle sammen. Vinduer rundt flagret som om de skulle være av gummi, og de knuste. Folk springer bort for å se hva det var. Det er vel ikke en bombe, er det vel?

Jo, et så kraftig brak kan ikke være noe annet enn akkurat det, tenkte jeg, mens jeg håpet at jeg tok feil. Jeg kjenner frykten i meg mens jeg sitter her og skriver dette. Jeg føler det i hele kroppen min, den følelsen jeg hadde da bomben gikk av. Det hørtes ut som det skjedde i nabobutikken, men det skjedde to-tre kvartal unna. 

Jeg står ved  døren og titter ut, hva er det de ser? Jeg ser opp på himmelen. Masse gjenstander, pulver, papir fyller hele himmelen og daler ned. 

Noe er galt. Noe er alvorlig galt. Alle alarmer i nærheten har gått av.

Panikk. 

Jeg ringer min bror. Jeg skjelver. Og sier de ordene jeg aldri trodde jeg noen gang skulle si: 

 

"Det er gått av en bombe på Karl Johan, tror du jeg kan stenge butikken og dra?! Jeg er redd" 

 

Stemmen skjelver, er utenfor meg selv, jeg gråter, jeg er redd, redd for at det skal gå av en bombe til enda nærmere,  jeg er redd for å dø. Min kollega som var ute et ærend da dette skjedde kommer springende.

"Hva skjer?!"

"Vi stenger butikken og drar!" 

 

Plutselig springer folk i panikk utenfor. De springer nedover gaten. De springer vekk fra noe. Herregud hva er det de springer fra? Er det enda en bombe? Er det noen med pistol, er det noen som vil drepe?

Klarer så vidt å låse butikken for hendene mine skjelver. Kroppen min skjelver. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv. Jeg vet ikke hva som skjer. Alt jeg vet er at det er en bombe som har gått av og folk løper i panikk. Noen gråter. Noen skjønner ikke helt hva som foregår, om de er redd eller ikke. Mange filmer med mobilen sin. Kom dere til helvette vekk fra sentrum tenker jeg. 

Jeg går inn døren hjemme og bryter sammen av angst. Jeg har panikk, sjokk. Hva skjer? Jeg skrur på tvn. Facebook, twitter, nettavisene. Jeg ringer min bror. Jeg vil vite hva som har skjedd. Jeg vil vite om det skjer noe mer. Jeg vil vite hvem i helvette det er som har gjort dette. Og hva i helvette det er som foregår.

Og det fikk vi vite. Sakte, men sikkert siger det inn i oss alle hvem det er som har gjort dette og hva han har gjort. Alle livene han har drept, alle de unge, overlevende fra Utøya som aldri, aldri kommer til å glemme denne dagen. Alle de pårørende, alle foreldrene som har mistet sine barn. Alle tankene disse stakkars, stakkars menneskene måtte ha. Jeg kan ikke beskrive med ord hvor stor sorg jeg føler med disse menneskene. Ord er ikke nok. 

 

Jeg kjente ingen av disse vakre menneskene som ble drept, eller har mistet noen de er glad i. Men jeg har en stor sorg i meg. Jeg har frykt i meg. Og jeg kan ikke forestille meg hvordan de som faktisk har mistet noe av det kjæreste de har i livet sitt har det. Jeg føler kjærlighet for dere. 

 

Føler jeg hat? 

- nei

 

Føler jeg frykt?

- ja

 

Føler jeg kjærlighet? 

- ja 

 

 





 

kthxbai

Leste gjennom noen av innleggene mine og ble litt flau kjente jeg. Bra jeg ikke har lesere. 

 



 

Våknet i senga mi i dag morres med klær og sko.  Måtte krangle litt med øynene mine for å få de opp. Sovnet med sminke og linser ja. Sand i munnen og.... jepp, sovnet med snus. Kvelden igår var nok bra. Det var en som tryna i går, og det var ikke meg. Hodet dunker og jeg må ligge litt til kjenner jeg. Og hvilken drøm jeg har hatt i natt da. Skjønner ingenting jeg. Disse drømmene kan virkelig fucke med hodet ditt. Prøver å analysere drømmen, men blir bekymret for min mentale tilstand. Så jeg lar det være, og drømmen er glemt. 

Og så er det visst sommer nå, men jeg har enda ikke fått badet. Men jeg har vært på hovefestivalen da. Og der var Robyn og tre halvnakne menn. 





Så fikk jeg vondt i ryggen fordi jeg begynner å bli GAMMEL, så jeg måtte legge meg og hvile i en hengekøye. 

 





 Der var det chill. Fin utsikt også. 

 





Helt til det kom en fyr bort og ville kose. Så reiste jeg meg og sa han kunne kose seg med hengekøyen.

Hva er greia med at alle foreldrene sender kidsa sine til Hove da? Gjennomsnittsalderen var 14 år og jeg trakk den kraftig opp. Når du kan si "kid, I'm old enough to be your moma" og det nesten stemmer er det ikke så morro å bli sjekka opp.

Og der jeg står lent inntill ett tre og ser på disse drittungene som gråter og ikke vet hvor de er, eller ler seg ihjel av ting som ikke er morsomt, men som er det bare fordi de er unge, fulle og ikke vet bedre, slår det meg:

"Faen, jeg begynner å bli gammel"

Jeg lener meg godt inntill treet og super på ølen min. Ryggen verker og det er på tide og legge seg. Jeg rusler hjemover så kan kidsa kose seg videre. En fyr med rastafletter stopper opp og peker på meg mens han roper "spiceeeeey" og blunker. Jeg føler meg litt ung igjen. Himler med øynene og går videre. Med et lite smil om munnen. Han var da litt søt da. Men fortsatt 14. 

 



Og her, her har vi vegetarkebab. Det smakte litt mindre bæsj enn det ser ut som.

 

Dagen etterpå drakk jeg vekk ryggsmertene og hørte på Deadmau5. 





Bortsett fra det irriterende kjæresteparet som skulle kline foran meg var konserten en bra opplevelse. Ved en feiltagelse fikk jeg en øl og en cider da jeg bestilte to øl. Man heller jo alltid det som er igjen av ølen i den nye ølen man skal til å drikke, så jeg endte opp med å drikke ølcider. Anbefales ikke. 

 



Denne kjempedildoen ga uttrykket "å tisse i kryss" en helt annen mening for meg. 

 

 

Og det var ikke alle som ville ha med seg teltene sine hjem igjen. Skjønner jeg godt, det luktet tiss på hele campingområdet. Er glad jeg bodde i hus.




 

Som den uerfarne festvialdeltakeren jeg er så tok jeg med meg to par høyhelte sko i god tro om at jeg kom til å bruke disse. Det var festivalens største vits.

Alt i alt var det en koselig festival. Anbefales for de på 14. 

 





Skulle jo egentlig på Arvikafestivalen som var denne helga, men den ble jo avlyst, så da shoppet jeg litt isteden. 

 



Skal begynne å bruke hæler på byen igjen. Og kanskje knebeskyttere også. 

 

 



Milk teeth

 

 

På dager som dette pakker jeg meg inn i mitt eget sinn. Har nok med meg selv i dag. Kaster bort dagen på dårlige serier som underholder meg akkurat passe. Liten flukt fra hverdagen. Følsom musikk. Og tegningene mine. Lar strekene gå akkurat dit de vil uten mål. Min historie, mine skapninger. 
Selv om jeg vil, så kan jeg ikke. Så det er bare å slutte å tenke sånn. Hadde jeg bare, hvorfor gjorde jeg ikke bare sånn og sånn, hvorfor. Hjelper ikke. Ikke vits å angre på noe, bare lær av det isteden. Uansett hvor full jeg drakk meg i går, er jeg fortsatt samme Tale i dag. Jeg er fortsatt meg. Og jeg er bra. Jeg er et alright menneske og ingenting kan forandre på det. Uansett hvor håpløst forelsket jeg var i deg i fjor er jeg fortsatt Tale i dag. Samme Tale er jeg da ikke helt. Forandrer seg jo underveis når man opplever sterke ting. Forelskelse, Svik, hjelpesløshet forandrer den sterkeste. Heldigvis bestemmer man selv hva man forandres til. 
Selv om man kan angre mye er det ingenting å angre på. Det er det som er livet. Greier jeg ikke å gi slipp helt enda må jeg kanskje bare akseptere det. Selv om det gjør vondt. Det er jo en del av det å leve. 
Det er bare å smile
le
føl
og se. 
Søndager er ofte litt vedmodige. Dette er en sånn dag. Jeg er trist. Ikke for trist. Søndagstrist. Har lyst å gråte litt, men vet ikke helt hvorfor. Jeg velger å la være. Trenger ikke smile alltid. 
Fremtiden er usikker og jeg liker det. Tror jeg. 
Jeg er alene og jeg liker det. Tror jeg
Jeg er fryktløs og elsker det. Tror jeg.
Jeg er lykkelig. Tror jeg. 




Don't be afraid, it's only love

Det var så lett for deg

Går videre

Jeg står igjen alene

Mer ensom enn jeg noen gang har vært

 

Er jeg så lett å glemme? 

Var det så lite i meg som lot seg merke?

 

Her var det mørkt. I selskap med tårens fall. Jeg hører lyden i det den faller på bordet. I selskap med andre. 

 

Jeg pensjonerer meg fra kjærlighetens hysteri.

 

 

Hei!

Lenge siden sist!

 




Hva skulle jeg gjort uten photo booth sier jeg bare. Da måtte jeg ha googlet bilder av andre jenter og latt som det var mine profilbilder. Heldigvis trenger jeg ikke det. Jeg kan faktisk ta så mange bilder jeg vil av meg selv med min photo booth. Derimot sliter jeg litt om min kjære mac skal bli stjelt en gang. Her er det mange skitne bilder, det kan jeg love dere. Vasker ikke Mr macie så flittig som jeg vasket den forrige jeg hadde skjønner dere. Ikke visste jeg at den ikke tålte å vaskes med øl? 

DET STOD IKKE I BRUKSANVISNINGEN! 

 

Hvertfall. Med mindre dere vil vite hva porters modell i den eksterne situasjonsanalysen har å tilføye til denne saken har jeg kanskje ikke så mye å dele med dere. Jeg har nærmest bodd i bøkene mine de siste to ukene. Og jeg har lært alt jeg trenger å vite for å leve et lykkelig og langt liv. Takk gud for det.

 

Imorgen klokken 20:00 er første dose med eksamenshelvete ferdig og jeg kan puste lettet ut i påskeferien. Note to self: stikke innom polet før eksamen imorra. 

Dessuten får jeg besøk av ODA! Dere vet, veggisen fra Bergen som jeg bodde med i ett års tid. Helt ok dame. Vi deler interessen av alkohol, menn og sjokolade. Og katter. Det var Oda som fikk Blanca til å like bønner (?). 

 

Siden alle bildene fra Bergen ligger på øl-macen min så har jeg vel ingen bilder jeg kan legge ut heller. Men jeg kan legge ut et bilde jeg har av oss fra ifjor:

 

Oda er den lille skjeløyde til høyre. 

 

 

Sadness is my boyfriend

 

 

Det er mørkt. Veldig mørkt. Og jeg kommer meg ikke ut. 

Jeg roper, men alt du hører er en spinkel, svak stemme. 

Med store tanker jeg prøver å hinte, men alt som observeres er et tomt ansikt. 

Tårene gråtes på innsiden og smilet vendes ut. 

 

Det er mørkt. Og jeg vet ikke hvordan jeg kommer meg ut. Jeg vil ikke. Jeg må.

my butt is big





I'll follow you

Booooring

 

Fy FAEN jeg kjeder meg! Gjør skolearbeid med andre ord.

 

Det er i disse fantastiske, herlige, vidunderlige eksamenstider at jeg virkelig begynner å tenke på hva meningen med livet er. Jeg leser strategiutvikling i globaliserende markeder og sliter virkelig med å få denne teksten til å gi meg en betydning. Prøver å ikke tenke på øl, koselige kvelder med gode venner og øl. For her skal det leses...

 

 



 Neeeeei, ikke facebook nå! Leeesetiiiid!

 

....

 

 



 

 

 



 

Oooooh, Sex og singelSIV på VGTv!

 

 





 

 

 





Aaahhh...

Med et pust jeg trekker

Alle er kjipe, patetiske, håpløse og kjedelige. Mens pekefingeren egentlig burde vært rettet mot meg. Natten er ikke så snill, den fylles med stygge monstre og fryktfulle skrik. En myk start på dagen med søte kattpuser som mjauer så søtt. Og hard virkelighet alene uten noen. Omringet av bøker og fjerne mennesker. Som egentlig er ganske sjarmerende, men jeg gidder ikke slippe de inn. For alt som slippes inn vil en dag forsvinne. Uten at du rekker å si farvell. Den vakre våren er her og gamle minner slipper inn og tar meg tilbake. Tilbake dit jeg ikke vil være. Hva faen skal man gjøre. Livet går sin gang og ingen tanker kan unngås. Som horene på strøket er de der. Hele tiden. Dag ut og dag inn. Natt etter natt. Ingenting forandrer seg. Alt forandrer seg. 

 

 

Men det var da som faen da!

Å HERREGUD! (bokstavelig talt)



Da jeg våknet i dag morres trodde jeg at jeg hadde kommet til himmelen.

 

 



Eller helvette.

 

Forøvrig kunne Dagbladet informere meg om at våren er kommet:

 



 

Og fint er det. Men med vårtegnene er det også like sikkert at nettavisene terroriserer oss med dårlig samvittighet:

 



 



Og til dette har jeg én ting å si:

 

 

FUCK OFF!

 

 

Jeg trenger ikke kjendiskropp for å nyte våren!

 

Det eneste JEG trenger er solbriller!






Våren kan nytes samme faen hviken buksestørrelse du har. Med eller uten cellulitter. Dette kroppsidealet kan dere stikke et sted der sola ikke skinner.

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Januar 2012 » Desember 2011 » November 2011
talecicilie

talecicilie

26, Molde

Dette er ingen fjortisblogg. Dette er verre. Dette er meg.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Blogglisten

Lenker

hits